Svartlamon – der motkulturen gror

-Det er veldig viktig for byen å gi rom for å gjøre andre ting, sier Ranja Bojer. Hun er en av de 250 beboerne på Svartlamon, Trondheims alternative bydel og en pulserende nerve i byens kulturliv. Her bor det kunstnere, musikere, kunsthåndverkere, kulturarbeidere og andre som har valgt å innrette livet litt på tvers av det gjengse. Ved å gå med på lav husleie og uavhengig organisering, har Trondheim kommune vært med på å skape et sydende miljø i hjertet av Trondheim, som gir byen tifold tilbake gjennom kulturarrangementer, festivaler, konserter, utstillinger og alternative butikker. Og ikke minst en bydel som er verdt et besøk.

Ranja Bojer har bodd på Svartlamon med familien sin siden 1997, og sitter i dag som medlem av boligstiftelsen. I bakgrunnen et kunstverk laget av gjenbruksmaterialer.
Ranja Bojer har bodd på Svartlamon med familien sin siden 1997, og sitter i dag som medlem av boligstiftelsen. I bakgrunnen et kunstverk laget av gjenbruksmaterialer.

Forfallen arbeiderbydel

Svartlamon er det siste tilskuddet av flere bydeler i Trondheim som i dag er en umistelig del av bybildet, men som bare eksisterer etter sterk folkelig motstand mot byens politiske myndigheter. Turistattraksjonen Bakklandet skulle bli motorvei på 70-tallet, og de små fiskerhusene i Ilsvikøra skulle ofres for industriformål.

Den forfalne arbeiderbydelen Reina/Ner’Lamon – som på folkemunne i blant nedsettende ble kalt Svartlamon- ble regulert til industriformål allerede i 1949. I tiårene etterpå ble store deler av den gamle trebebyggelsen revet, og hensikten fra kommunens side var da også å fjerne det som var igjen.

Men på 80-tallet begynte det å bli klart at tida var i ferd med å innhente det politiske vedtaket. Med utvidelsen av kommunegrensa i 1964 var det ikke lenger like opplagt at det var god byutvikling å la eksisterende bomiljø vike for industri i umiddelbar nærhet til sentrum. Mange unge trengte sted å bo, og kommunen lot flere, mange av dem med tilknytning til UFFA-miljøet i Innherredsveien, få leie billig i de gamle og forfalne arbeiderboligene. Ranja Bojer forteller at husleia lenge lå på 700 kroner for en leilighet, og at flere hadde livstidskontrakter. Slik bidrog kommunen paradoksalt nok selv til å skape det miljøet som seinere tvang kommunen til å snu. Beboerne gjorde nemlig bydelen til sin. Økenavnet «Svartlamon» ble løftet fram til heder og verdighet, og da Svartlamon Beboerforening ble stiftet i 1990, begynte kampen for å bevare området og for å skape flere rimelige leieboliger for unge.

Dette veggmaleriet ble til under kampen for å bevare Svartlamon. Det er de kjente trondheimskunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg som har samarbeidet om kunstverket.
Dette veggmaleriet ble til under kampen for å bevare Svartlamon. Det er de kjente trondheimskunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg som har samarbeidet om kunstverket.

Den lange kampen

Kampen tilspisset seg da Strandveien Auto ønsket å utvide sin virksomhet ved å rive hus i tilknytning til deres lokaler i Strandveien. I 1996 vedtok bystyret å tillate 14 hus revet slik at bilforretningen kunne utvide sine lokaler. Det førte til en kraftig mobilisering blant beboerne og fra deres nettverk og kontakter i andre land. I tillegg skapte saken stort folkelig engasjement. 1. mai-toget hadde egen parole for bevaring av Svartlamon, og det som kunne krype og gå av kjente kulturpersonligheter i byen bidrog hver på sitt vis til å kjempe for bydelen. Krimforfatteren Kim Småge redigerte boka «Svartlamon lever!», og særlig stor oppmerksomhet fikk kunstnerne Håkon Bleken og Håkon Gullvåg da de samarbeidet om et svært veggmaleri på gavlveggen på den husrekka som skulle rives. I tillegg malte de et lite maleri på hvert av husene langs den rivningstruede gata. Dermed ble husene, om de ikke allerede hadde vært det, bevaringsverdige.

-Her skulle det bli parkeringsplass, forteller Ranja Bojer. Hun står i det som i dag er Frihetsparken, og som ble et viktig sted for bevaringskampen. Bojer forteller at det stod en campingvogn med døgnbemanning på tomta, hvor det skulle ringes med en bjelle dersom det kom folk for å grave. – Det ble sagt at de kunne komme på mandag. Derfor gjorde vi alt vi kunne for å motarbeide dem, sier hun. Svartlamonittene bygde en steinmur på plassen, og en slags vulkan som stod midt i parken og som skulle være ekstra vanskelig å fjerne.

 – Men det ble ikke noe parkeringsplass på mandag. Etter en lang kamp besluttet kommunen å omgjøre vedtaket i 1998, og kjøpe ut Strandveien Auto ved å tilby dem tomt på Tunga i stedet.

Motkulturen blomstrer

Etter det begynte samarbeidet med kommunen om å omregulere området til boligformål. – Etter 1998 har vi hatt et veldig godt samarbeid med kommunen, sier Ranja Bojer. Hun mener det står respekt av at Trondheim kommune tok til fornuft og omgjorde vedtaket. – Det er vanskelig for folk å innrømme feil.

Entering Svartlamon – en fristad fra det trauste

I 2001 vedtok kommunen i samarbeid med beboerne en ny reguleringsplan og boligplan. Svartlamon boligstiftelse og Svartlamon kultur- og næringsstiftelse ble etablert, og det er gjennom disse to instansene at mye at det som skjer på Svartlamon i dag styres.

Siden den gang har stadig flere fått øynene opp for den alternative bydelen. Eat the rich-festivalen, som beboerne på Svartlamon lanserte som et motkulturelt alternativ til 1000-årsfeiringa i 1997 og dens «pomp, prakt og snorklipping», ble etter hvert så populær at bydelens beboere så seg nødt til å avlyse den et år.

 – Vi vil gjerne at folk skal oppdage Svartlamon og komme hit for å ta del i det bydelen har å tilby, men på et tidspunkt ble det rett og slett for mye folk. Vi ville at det skulle være billig, og at vi kunne gjøre det selv. Da kan det fort bli uhåndterlig når hele området fylles av mennesker, forteller Bojer. Men et år for å komme i balanse var nok. Nå arrangeres Eat the rich-festivalen som før. Den skiller seg ut ved at alle konserter er gratis, og hvorvidt den vil finne sted eller ikke, er gjerne usikkert fram til like før.

I tillegg arrangerer svartlamonittene Svartlamodagen, en dag for hele familien, hvor hele bydelen åpnes for publikum, til og med en del private hjem. Svartlamon Kultur- og næringsstiftelse, som blant annet styrer Verkstedhallen, arrangerer konserter og forestillinger. I tillegg leier de ut lokaler til næringsdrift. Om lag 70 mennesker har i dag sitt virke i virksomhet tilknyttet kultur- og næringsstiftelsens virksomhet. Den består av en kunst- og kulturbarnehage, av designere, og byens eneste gratisbutikk!

Alternativ til bruk og kast

Tanken om å gjenbruke i stedet for å forbruke går igjen i mange av de synlige uttrykkene vi finner på Svartlamon. Et senter for kreativt gjenbruk har tilhold her, og i lokalene til Infokafeen lager Folkekjøkkenet gratis måltider til trengende med overskuddsmat. –Det er et stort problem i dagens samfunn at det kastes mye mat, sier Bojer. En viktig del av det motkulturelle engasjementet på Svartlamon handler om å skape alternativer til forbrukersamfunnet. En økologisk dagligvarehandel drives på dugnad, og i bydelens felles verksted kan alle låne verktøy og annet utstyr de har bruk for.

På Svartlamon dyrker beboerne mye rart. – Vi er spente på hva som vokser opp her, sier Ranja Bojer.
På Svartlamon dyrker beboerne mye rart. – Vi er spente på hva som vokser opp her, sier Ranja Bojer.

Her eier ingen; alle de omtrent 120 boenhetene eies av kommunen, og husleia er lav. -Det er veldig vanskelig for folk å komme inn på boligmarkedet. Det er viktig på mange plan at det skal gå an å bo billig. Det er ikke noe mål for et samfunn at alle skal være like. Det blir et veldig fattig samfunn, sier Bojer.

Med sans for detaljer. Svartlamon er et takknemlig sted å være for fotografer og folk med øye for detaljer.
Med sans for detaljer. Svartlamon er et takknemlig sted å være for fotografer og folk med øye for detaljer.

Den lave husleia gjør det mulig å prioritere andre ting i livet. – Det å ha tid til å sitte på trappa med naboen eller å drive med små kunstprosjekter. Svartlamon representerer motkultur, og gir mye tilbake til byen, hevder hun. – Jeg er dypt uenig i påstanden om at Trondheim ikke er en kulturby! – sier hun med henvisning til forfatteren Anne B. Ragdes uttalelse på Sommeråpent tidligere i sommer. Og det er fint lite på Svartlamon som gir næring til påstanden. Overalt fins det små kunstverk, fiffige detaljer eller oppfinnsomme løsninger som gir hentydninger til at de som bor her verdsetter det kreative.

Bydel for eksperimenter

Men det er ikke alle forunt å få bo i den pulserende og annerledes bydelen. Svartlamon består bare av omtrent 120 boenheter. I dag bor det 250 mennesker her, 63 under 18 år, og 30 elever ved Lilleby skole er ektefødte svartlamonitter. Mange av de som flyttet inn på området på 90-tallet, har blitt voksne og stiftet familie. Det merkes også på sammensetningen. Ranja Bojer forteller at de arbeider for at flere nye kan komme til. Et eget flyttekoordingeringsutvalg bestemmer hvem som får flytte inn. Men enn så lenge er ventelistene lange.

Som en del av den overordnede planet for bydelen er det også lagt til rette for ny og alternativ bebyggelse. I 2003 ble det utlyst en arkitektkonkurranse om et nytt bygg i Strandveien, og resultatet så dagens lys to år seinere. Det såkalte Nyhuset, tegnet av arkitektene Brendeland og Kristoffersen, består av massivt, ubehandlet tre. På den måten reduseres behovet for vedlikehold. På en utstilling på Louisiana i København om ny nordisk arkitekturi 2012, var Nyhuset det som ble trukket fram som interessant fra Trondheim. I tillegg var bygget med som eksempel på nyere sosial boligbygging ved arkitekturbiennalen i Venezia samme år.

Nyhuset. Alternativ og eksperimenterende arkitektur skal prege den nygamle bydelen.
Nyhuset. Alternativ og eksperimenterende arkitektur skal prege den nygamle bydelen.

Et nytt bygg kom gjennom forprosjektering, men prosjektet måtte skrinlegges på grunn av manglende finansiering. Men det er et mål at bydelen skal gi grunn til mer spennende arkitektur. – Vi ønsker flere hus og beboere velkommen, sier Bojer. Hun anslår at Svartlamon i prinsippet har kapasitet på omtrent det dobbelt av hva den har av hus og beboere i dag. Mange tomter står fremdeles tomme etter de mange rivningene på 70-tallet. Men det er vanskelig å oppdrive nødvendig kapital for å virkeliggjøre visjonen for den alternative bydelen.

 

Tekst og foto: Trond Åm

Trykt i «Student i Trondheim» – gratismagasin for nye studenter i Trondheim. August 2013.

Advertisements

One thought on “Svartlamon – der motkulturen gror

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s